Her sitter jeg.

Sitter på jobb og skriver litt, skulle vel kanskje ikke det, er veldig stille i dag. Er lenge siden jeg har skrevet noe som helst inne her og det har vel vært tid, lyst og andre ting som er årsaken til det. Nå er det jo allerede blitt 24 september og det er nå litt over 2 mnd siden Utøya. Tiden går fort og det er lett og "glemme". Ikke at dette er enkelt å glemme men det detter litt bak i hodet og livet går videre om en vil eller ikke.
Trodde ikke mine egne øyne da jeg sto opp og så antall mennesker, ungdommer, som var gått bort. Dette måtte virkelig fordøyes. Gikk rett inn i et vakuum og verden var et fryktelig sted å være. At noen kunne...........  UTROLIG.  Men så kom dette som  overrasket hele verden. Vi sto sammen, hele Norge og ga en masse kjærlighet, FOR ET UTROLIG LAND VI BOR I.
Vil ikke tenke mer på dette, vil være i min lille naive boble. Liker meg der.
Ida har blitt rekrutt i barnehagen og er nå den største av dem alle. For et kick. Neste år er det skolen, så fort som tiden går. Det er nesten skummelt. Vil ha min søte lille frøken jeg.
Det begynte en ny liten frøken i barnehagen denne uken og de ser ut til å ha fått en veldig fin kontakt. Det gleder et morshjerte stort. Har vært litt vanskelig da hennes beste venninner begynte på skolen denne høsten.

Men nå må vi se fremover og kose oss over tiden som kommer.

                               NEMLIG JULA

Som jeg gleder meg. Jula er den perfekte tiden. glede, latter, harmoni, gaver og masse morro. Fred og ro og familiesamlinger. Kan det bli bedre.